Oct 21
MatsEveryday stuff, samfunnet, skole Kollektivtraffik, NSB, Oslo, UiO
Ja, da nærmer dagen seg slutt, i dag har jeg igjen dratt til Oslo. Sjokk ikke sant, går jo på UiO ikke sant. Så burde jo lære et eller i Oslo, noe jeg i dag må innrømme at jeg i liten grad har gjort, det er et maksium antall ganger man kan gå igjenom derivasjon og intergrasjon. Er jo ikke første gang man går igjennom det.
I dag har NSB klart det igjen, jeg kom 20 minutter senere enn jeg burde vært. I går var det 40. Tror til og med det var samme togsettet som gikk i dag som i går, selv om jeg tok toget på forskjellige tidspunkter. NSB burde lære seg klokka. Det er ikke som bussen som faktisk har annen trafikk på veien. Det har jo ikke togene, utenom litt godstrafikk, som ikke går alt for ofte. I allefall ikke som jeg vet. Tror jeg aldri har sett et godstog gå ned Vestfoldsbanen.
Og mens jeg skriver om kollektivtrafikk, hvorfor kan man ikke ha et billettsystem for hele landet? Personlig er jeg lei av 2 kort og betale 3 ganger i mnd for kollektivtrafikk.
Oct 20
MatsEveryday stuff, samfunnet Brukervennlighet, Flexus, Irriterende, NSB
Akkurat nå sitter jeg irritert på toget fordi Norges Stats Baner ikke klarer å holde sine egne rutetider, når nor så lite som en slange blir ødelagt i et tog er det ikke mye de kan gjøre men selv om det. Det er ekstremt irriterende. Og noe vi burde se oss uten. I allefall når det man må sitte i 30 minutter i en tunnell langt ute i ingenmannsland. Det er dirrekte sløsseri med pengene våre. Klarer ikke NSB å holde Lokomotivene sine i orden burde de ikke få noe av våre skattepenger heller. Det er ikke første gang NSB er sene og det er i allefall ikke den siste gangen heller. Det er jo ikke lenge siden det tok dem 4 timer å tømme et tog på Barkårker fordi en kjøreledning røk, det burde jo serriøst ikke ta så lang tid.
En annen ting som irriterer med NSB for tiden er de forbanna Flexus kortene man må bruke. 1. De som har skrevet programmvaren for de automatene burde henges, 2. Hva er i veien med de gode gamle papirlappene? Var det så mange som forfalsket de? Jeg har da aldri hørt om noen.
Tilbake til de forbanna automatene, burde ikke det forbedres kraftig instuksene på skjermen? Det går greit når man skal kjøre en billett, men med det samme man skal for eksempel fylle på kortenene må man gjøre ting man ikke får beskjed om. Jeg som informartikk student har ikke noe mot elektroniske billetter, jeg har brukt elektroniske busskort siden jeg gikk i 8 klasse. Det er jo en stund siden jeg gjorde det også. Der har jeg aldri hatt et eneste problem, men med tog er det vist mye vannskeligere, selv Oslo Sporveier eller hva enn de kaller seg for tiden har et bedre system enn NSB når det gjelder kortenen. Og Ruter har fått kraftig kritikk for nettop dette systemet.
Så helt på slutten, kan ikke jernbaneverket få dobelt spor ned vestfold snart? Når det er en gjennomsnittsfart på tog på under 80 kilometer med timen. Og samme med bil er betraktelig høyere er det ikke rart at folk velger bilen foran toget, jeg vet at jeg vile gjort det.
Oct 20
MatsComputer stuff, Everyday stuff, skole
Ja, da er uke i gang igjen. Så sitter nå og hører på en foreleser gå igjennom det vi gikk igjennom i forige uke. Så følger ikke ekstremt godt med. Det er ikke alt for vannskelig, fikk forresten en gammel eksamen av gruppelærer i dag, var litt verre enn jeg trodde. Men skal klare det. Bare å jobbe litt.
Utenom det, jeg innstallerte windows 7 i helgen, første inntrykket er bra. Så de av dere som vurderer å oppdaterere fra vista eller xp så ville nok jeg gjort det. Men det er jo deres valg, er dere villig til å betale 1k++ så gjør det, eller bare bruk det dere bruker nå.
Sep 28
Matssamfunnet, skole eksamen, HiFi, historie og filosofi, skole
Dette er min eksamensbesvarelse i historie og filosofi 2 våren 2009.
Likhet
Hva er likhet? Hva innbærer likhet? Er det at du og jeg er like? Er det at vi har samme muligheter? I Norge i dag vil mange se på likhet som at en som er avkommet til en snekker har like store muligheter som avkommet til en lege.
To ideologier som er naturlig å snakke om når det gjelder likhet er liberalismen og kommunismen. Hvor begge to mener at de gir befolkningen likhet, bare på to veldig forskjellige måter, i liberalismen vil folk kunne jobbe seg opp, selv om det sikkert ville vært vanskelig. Liberalismen er i dag kanskje en av de sterkeste ideologiene i dag, den står ekstremt sterkt i statene. Og har enda en sterk innflytelse i Europa. Det beste eksempelet er USA, hvor liberalismen er så sterkt innført at det i dag ville vært umulig for en amerikansk president eller for den amerikanske kongressen å forandre noe på det. Noe annet som også er inntresant med USA er de enorme ulikhetene er der, selv om de fleste klarer seg bra er det enda et veldig sterkt klasseskille, hvor mange som blir født i de lavere klassene aldri klarer å komme seg opp. Selv om det lovlig sett er økonomisk og i store deler kulturell likhet, er det fremdeles veldig store ulikheter i hvordan folk lever. Dette blir for eksempel vist i utdanningssystemet i statene, de fleste universitetene er private og er ekstremt dyre å gå på. Noe som gjør at de som ikke er fra de litt rikere klassene vil ha problemer økonomisk etter at de er ferdig utdannet.
Kommunismen er også omstridt, siden mange vil prøve å si at de kommunistiske statene som har vært i verden til i dag ikke har vært kommunistiske. Målet med kommunismen er jo at verden skal bli stats og klasseløst, at alle skal få det de trenger og at eiendomsretten skal fjernes. I moderne historie har verden hatt flere kommunistiske stater, det mest kjente eksempelet vil da være Sovjetunionen. Det at kommunismen fjerner for eksempel eiendomsretten kan ses på som et trekk som førte til likhet i verden, de som er rike i dag eier enorme landområder og de beholder mye av rikdommen sin på grunn av dette, dette fører da til en økonomisk ulikhet i samfunnet. Dette er også noe Marx tar opp, at gjennom historien er det alltid en overklasse som eier alt og en underklasse som jobber for dem.
Når disse ideologiene har blitt faktisk gjennomført, kan man i begge ender påstå at de ikke har ført til mye mer likhet, i Sovjet var det umulig å si sin egen mening, så lenge man ikke mente det samme som partiet hadde man problemer, man kan jo faktisk påstå at det var likhet, men det var enda enorm forskjell mellom lederne i Moskva og andre steder og mannen i gaten. Mens partilederen og presidenten bodde i herregårder, bodde mange i nedslitte leiligheter. Man kan ikke påstå at det var bedre i USA, men der kan faktisk alle i teorien få den rikdommen, en av grunnene til at folk dro til statene var jo for den amerikanske drømmen. Drømmen om et bedre liv, og mange folk klarte å få et bedre liv. Det er enda et enormt klasseskille i USA. Det er folk som dør fordi de ikke har råd til å betale for legehjelp, dette skaper da en ulikhet i samfunnet, hvor de på toppen har råd til den beste legehjelpen man kan få, men de på bunnen ikke har det, og får ofte en enorm gjeld bare de blir syke. Dette fører da til en sosial ulikhet i statene. Siden det bare er de som har penger, eller er forsikrede som har råd til å bli behandlet for sykdommer. Og fører også til at sykdommer som lett kunne bli helbredet får lov til å bli mye verre. Det var faktisk bedre å være syk i sovjet en i statene.
Likhet er et veldig mye brukt begrep, det er vanlig brukt i media og i debatter. Og det er faktisk et ekstremt bredt begrep, det kan for eksempel bety en likhet mellom to personer, at folk blir behandlet like, at de har like rettigheter og plikter. Det er flere former for sosiallikhet, det er økonomisk likhet, like rettigheter som utdanning, rettigheter du har som arbeidstaker. Og likheter mellom forskjellige grupper av samfunnet. I et samfunn er likhet ofte sett på som like muligheter for utdannelse, legehjelp og andre lignende goder. Selv om man har det i teorien trenger det ikke å bety at det er sånn i praksis, når jeg blir syk skal jeg ha like rettigheter som de rike i Norge, men er det sånn? Ikke alltid, det er noe de har som jeg ikke har, nemlig råd til bedre legehjelp, for eksempel ved privatsykehus eller lignende steder. Men i det offentlige er det sånn akkurat nå i Norge og i andre land i vesten, eneste landet i vesten som ikke har det akkurat sånn er USA, I USA er nesten alle sykehus private og det koster enorme summer å bli behandlet, de har derimot noe som kalles sykeforsikring som fleste har.
Frihet er et ord mange forbinner med likhet, og på mange nivåer henger de sammen, det er for eksempel viktig i et land med et demokrati at det er frihet, ytringsfrihet, pressefrihet, friheten til og selv velge hva man skal velge. Frihet til å ta egne valg, osv. I mine øyne er likhet en del av dette, i alle fall en del av likhetsbegrepet, du skal ha like rettigheter til utdanning, legehjelp, stemmerett for alle. Og kanskje også det som kan bekjempe fattigdom. For det er ingen hemmelighet at verden i dag ikke er lik overalt, mange steder bor folk i slummen, kanskje bare med tak over hodet og noen filler på kroppen. Vi i vesten er heldig på den måten, og vi kan selv kalle oss en overklasse i verden, det er jo vi som bruker det meste av ressursene på jorden i dag. Vi er også med å undertrykke den fattige verden, med for eksempel Coca Cola som har brukt drikkevannet til folk for å lage produktene sine. Eller ved å sende søpla vår ned til dem.
Menneskerettighetene er veldig opptatt av likhet og frihet, det var også en viktig del av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som var ekstremt liberal og ga mye frihet til befolkningen, men ikke ga likhet til alle, som for eksempel at slaveri enda var lovlig og at kvinner ikke hadde stemmerett.
Likhet er et enormt stort begrep som kan ha mye å si, personlig mener jeg at mye av det med likhet i dag er overvurdert, i alle fall i vestlige land, siden vi har kommet så langt med like rettigheter. Det jeg derimot ser på som feil i mye av likhetspolitikken som føres i dag er at vi må kvotere kjønn i styrer, det burde egentlig være sånn at den som er best kvalifisert får jobben, samme hvilket kjønn det er. Vis en kvinne er bedre kvalifisert burde hun få jobben og omvendt. I Norge i dag er det ikke et spesielt stort problem med likhet, eller likestilling, kvinner har stemmerett og like rettigheter som mannen, noen kan til og med påstå at de nå har flere rettigheter enn menn. Men det er ikke noe som jeg skal skrive om nå. Det er kanskje et lite stykke til at det er full likestilling mellom kjønnene, men vil vi egentlig ha full likestilling mellom kjønnene? Skal vi behandle alle likt, skal alle bli oppdratt likt? Personlig mener jeg at likhet og frihet er bra, men det er en viss grense man ikke skal krysse, hvor den grensen er kan du vel tenke deg selv.
Kilder
Thor Inge Rørvik, T. P. (2008). Historie og filosofi 2. Oslo: Cappelen Damm AS.
Wikipedia. (2009, Mai 02). Kommunisme. Hentet Juni 04, 2009 fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunisme
Wikipedia. (2009, April 27). Liberalisme. Hentet Juni 4, 2009 fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalismen
RSS
Recent Comments